ABC-METODEN

Activity Based Costing - Kalkulasjon etter ABC-metoden - handler om å 1)Identifisere de kostnadsdrivende aktivitetene i en produksjon 2)Beregne en stykkkostnad pr aktivitet 3)Telle antall aktiviteter.

Et sentralt poeng da er å dele opp aktivitetene på en slik måte at de har en relativt konstant kostnad. Eksempelvis så vil aktiviteten «Bærelagsgrus ferdig utlagt, avrettet og komprimert» ikke ha samme kostnad gjennom et helt prosjekt, da utlegging i 10cm tykkelse et sted vil inkludere mye mer arbeid pr m³ enn utlegging i 30cm tykkelse et annet sted i prosjektet.  «Bærelagsgrus tippet på byggeplass» målt i volum vil derimot ha tilnærmet samme kostnad gjennom hele prosjektet. En tilhørende aktivitet til denne kan da være «avretting av bærelagsgrus for vei, P-plass, fortau» målt i areal. Dette avrettingsarbeidet er så godt som uavhengig av lagtykkelse.

Ved hjelp av disse to aktivitetene, kan da alle poster/prosesser for bærelagsgrus i et prosjekt kalkuleres, kun ved å telle to forhold a)Hvor stort volum skal leveres b)hvor stort areal skal planeres. Dersom posten beskriver bærelag målt i kubikk, utlagt i 30cm tykkelse, så blir kalkylen pr m³ a)levering av bærelag på byggeplass 1m³ og b)planering av 3,3m². En annen post som går i kvadrat i 10cm tykkelse får følgende kalkyle pr m² a)levering av bærelag på byggeplass 0,1m³ og b)planering av 1m².

Med et sted mellom 30 og 50 slike forhåndsdefinerte aktiviteter, kan gjerne 90% av egenproduksjon-kalkylene dekkes. Dersom dette bygges opp ryddig, tar ikke kalkuleringen stort lengre tid enn det tar å prise et prosjekt med «skudd fra hofta» av erfaringspriser, og treffsikkerheten og fleksibiliteten blir mye bedre.

For å kunne nytte seg av en slik måte å kalkulere på, trengs et kalkulasjonsprogram der det er mulig å definere slike arbeidsoppgaver både globalt og på prosjektnivå, ikke bare med pris, men med en underliggende kalkyle. Arbeidsoppgaven «planering av bærelagsgrus» kan da bestå av en angitt mengde grunnarbeider, gravemaskin, vals og traktor med skrape. Dette angis globalt – på bakgrunn av målinger fra driften og tidligere kalkulasjon. Det kan når det er nødvendig også justeres prosjektspesifikt opp eller ned basert på lokale forhold. De vesentlige kapasitetsvurderingene kan da gjøres en gang pr arbeidsoppgave i prosjektet i stedet for en (eller flere) ganger pr post. Det er en vesentlig forskjell når prosjekter kan bestå av mange hundre poster.

Fleksibiliteten i et slikt system er stor: Etter å ha kalkulert alle postene kan en eventuelt gjøre nye justeringer av innholdet i noen av arbeidsoppgavene – med umiddelbar priskonsekvens for alle postene der disse arbeidsoppgavene inngår.

Kontrollen over kostnadene i kalkylene bevares gjennom hele prosessen: Kalkuleringen av postene gjøres så og si uavhengig av eventuelle vurderinger rundt hvorvidt det er snakk om "en jobb vi bare må ha" eller en som skal leveres med relativt høy pris. Risikoen for at en i løpet av kalkulasjonen gradvis drar alle kapasitetsvurderinger oppover og oppover (eller nedover og nedover) basert på lyst eller ulyst blir sterkt redusert. Så kan lysten (eller ulysten) på jobben heller ha innvirkning på justering av påslaget på de kalkulerte kostnadene: Hvor mye eller lite skal vi satse på å tjene på denne jobben?

Oversikten over kostnadene i kalkulerte jobber blir også god: Kalkylene kan brytes ned til ressursrapporter – med oversikt både over antall av de ulike arbeidsoppgavene, og over hvor mange timer med gravemaskin, grunnarbeider, lastebil, tonn med bærelagsgrus etc som inngår i kalkylen. Dettte gir et godt grunnlag for etterkalkulasjon og produksjonsutvikling. Se for eksempel ABC-forum for en del interessante innspill rundt tankegangen.