KOMPLEMENTARITET

Logikk er et svært nyttig verktøy når det brukes med vett og forstand. Men logikk i seg selv er ingen ufeilbarlig kilde til trygg kunnskap: Allerede på 1800-tallet ble det oppdaget at selv «ren logikk» har selvmotsigelser, og må tilpasses og nyanseres. (Se eventuelt Russels Paradoks for mer om dette). Det er derfor ikke alltid slik at logikken må få siste ordet.

Når en i kvantefysikken skal beskrive lys, er det i enkelte tilfeller helt nødvendig å forutsette at lys er en kontinuerlig strøm av sammenhengende bølger. I andre tilfeller er det helt nødvendig å forutsette at lys er små «energipakker» (fotoner) som kommer enkeltvis i lysstrømmen. Dette er to ulike perspektiver som logisk utelukker hverandre. Men det er nødvendig å gi virkeligheten prioritet over logikken: Begge perspektiver på lys er viktige og nødvendige, og de beskriver hver sine sentrale deler av virkeligheten, selv om de motsier hverandre. De to perspektivene er da komplementære. (Se eventuelt Komplementaritet-Kvantefysikk for mer om dette)

Logikken er et viktig hjelpemiddel, men virkeligheten er mer kompleks enn det logikken fanger opp. Slik er det i mange andre forhold enn fysikken også: Dersom en bruker «elementær logikk» til å raskt avfeie et annet perspektiv enn sitt eget, kan man kanskje vinne en diskusjon. Samtidig ødelegges mange muligheter til å oppnå ny kunnskap ved å tillate andre å se saken fra en annen side.

Ved å være åpne for at andre vinklinger enn ens egne også kan inneholde noe viktig, så er en på god vei til å legge til rette for å øke egen kunnskap. Dersom to eller flere i fellesskap strekker seg på tå og kikker over horisonten av sin egen kunnskap, kan man erobre helt nytt land.