Eikeland Mulighetsutvikling
Rådgivning på en ny måte
ZPD
Den russiske psykologen Lev Vygotsky brukte sikkert ikke mange minutter av sitt liv på entreprenørvirksomhet. Men en entreprenør som ønsker å få til gode prosesser for kunnskapsutveksling i egen bedrift, kan kan ha nytte av å bruke noen minutter på ham.
Vygotsky opphavsmannen til begrepet Den nærmeste utviklingssone. Det engelske uttrykket for dette er Zone of Proximal Development – ZPD. Ethvert menneske har en avgrenset mengde kunnskap. Og utenfor ethvert menneske ligger det en ubegrenset mengde kunnskap som ikke er tilgjengelig for dette mennesket. I overgangen mellom disse ligger det en sone som er like utenfor horisonten av menneskets kunnskap. Dette er den nærmeste utviklingssone.
Det sentrale poenget er at det er bare i den nærmeste utviklingssone at læring kan skje: Basert på nåværende kunnskap, går det alltid an å strekke seg litt videre. Og med en passelig dose veloverveid hjelp er det lettere å strekke seg. Og når en strekker seg, så blir plutselig en bit av det som var ens nærmeste utviklingssone en del av ens kunnskap – og utviklingssonen flytter seg umiddelbart et steg utover.
Dersom en prøver å lære bort noe som ligger utenfor den nærmeste utviklingssonen til noen, og så umiddelbart stiller krav om at «nå burde du jo kunne det – for jeg har jo lært det til deg», så hindrer dette læring. Resultatet blir fort hoderisting fra den ene siden og usikkerhet og underlegenhet fra den andre siden. En far kan for eksempel vise og forklare og fortelle både detaljert og fornuftig om kvadratrot til en toåring som knapt kan telle. Etter noen iherdige forsøk blir da kanskje faren irritert fordi toåringen ikke kan det etterpå. Dette er selvsagt negativt både for forholdet mellom far og barn og for kunnskapsutviklingen til toåringen: Hvis han «må gå i altfor store sko» gang etter gang og stadig blir møtt av irritasjon for at han ikke fikk det til, så vil han resignere og bli stadig dårligere til å ta til seg ny kunnskap.
I møte med barn er det lett for de fleste å se at læringen må tas trinnvis. Det er ikke like lett i møte med kollegaer eller mellom ledelse og ansatte i en bedrift. Men forholdet er nøyaktig det samme her: Om en ansatt i en bedrift går til en kollega eller en underordnet (eller til sjefen) for å formidle noe nytt, så må han ta hensyn til akkurat det samme: Hva kan personen nå? Hvor er neste steg for vedkommende? Samme hvor glupt det er det du har å komme med: Ligger det for langt unna kunnskapshorisonten til vedkommende, så er det bare negativt å prøve å lære det bort.
Poenget med ZPD blir enda mer tankevekkende dersom vi setter sammen både min og din kunnskap:
Det er ikke vesentlig hvem som kan mest. Samme hvor vidt den ene kan mer enn den andre, så er det alltid en del overlappende kunnskap. Dette er vårt felles fundament.
Det er alltid noe vi kan lære av hverandre: Litt av min ZPD ligger innenfor din kunnskap og motsatt. Her tangeres et sentralt poeng i LEAN: Dersom det bygges et system der gode ideer til små forbedringer kan fanges opp og gjøres kjent i organisasjonen, kan alle lære noe av hverandre.
Alle kan også noe som ligger langt utenfor den andres horisont. Her er det best å gjøre tjenester for hverandre, så får heller læringen vente til kunnskapen har utviklet seg i denne retningen.
De to aller mest spennende områdene er skjæringspunktene mellom min og din nærmeste utviklingssone: Her er vi i nytt land for begge: Dersom begge «står på tå og kikker over sin egen horisont» ut i noe som er i grenseland av ens egen kunnskap, så kan vi ved hjelp av to ulike perspektiv få tilgang til noe som gir ny kunnskap for begge. Her er det spennende å arbeide!